Heisann!

Jeg er i Da Lat, Vietnam. Her sitter jeg a leser gjennom gamle blogginnlegg, slik bloggen min egentlig er ment til. Det har alltid vaert derfor jeg skriver blogg. For a kunne finne tilbake til noe, siden. Jeg blir forbauset over hvor gjenkjennelig jeg er. Alt jeg har laert, opplevd og gjort, teller det?

Jeg ser at allerede pa Kongsgard var jeg stresset over hva jeg skulle gjore «neste aar». Jeg tror jeg ma lande pa noe, bestemme meg for noe. Da har jeg i hvert fall tre aar og ikke tenke pa.

Neste ar blir det enten a eller b. A er litt mer sannsynlig enn B, men jeg tror at akkurat na, sa er forstevalget mitt B. Antakeligvis fordi det er det vanskeligste alternativet.

Jeg er i Vietnam. Det jeg savner aller mest med «hjemme» er:
En fast seng.
En macbook
En iphone
Makrell i tomat og knekkebrod.
Venner i flertall(selv om Kikkis er veldig god a ha)
Stabilitet
Milla
Stavanger
Elixia
snus!!!!

Det teite er at nar en er hjemmefra sa fantaserer man om alt man skulle gjort dersom en var hjemme. Men nar jeg er hjemme, vet jeg at jeg ikke kommer til aa gjore halvparten av hva jeg planlegger. Det er mange venner jeg savner, men som jeg ikke fikk sett i hverken ferier eller til vanlig. Altsa, jeg motte Mia i Rio, men sa henne ikke de 7 maanedene jeg var hjemme.

Over til noe helt annet. Hotellet vi bor pa i Da Lat er veldig deilig, om en ser vekk i fra en ting: Resepsjonistens evige mas om at vi ma komme oss ut pa tur med de kule motorsyklistene, antakeligvis fake «easy riders». HVER GANG vi setter oss ned pa en av dataene sa kommer en jaevel og forteller oss at vi ikke kan utforske denne byen selv, eller at vi ikke vet noen ting. Unnskyld meg, men vet de at vi har vaert hjemmefra i 5 maaneder og hvis det er en ting vi har laert oss sa er det hvordan vi liker aa utforske steder. Jeg hater det naar folk undervurderere var selvstendighet. Som at vi ikke klarer aa baere vaar egen ryggsekk paa landegrenser, eller at vi trenger hjelp til a ta matvaren fra butikkhyllen. Jeg er faen meg 1 meter hoyere enn alle mennene her, som dessuten snakker som forkjolte fjortissjenter.

Jeg skal faktisk spare alt sinne til et eget innlegg pa jorden baby bloggen. Fordi det er sa mye gladkristen skildring synes jeg leserne fortjener a fa hore downsene ved aa reise og.

Nei. Nok fra meg. Jeg er bare trott og vil inn paa Facebook.

Ti tusen meter oppi luften ser jeg alt som er

Ja, i dag, har jeg altsaa hoppet i fallskjerm. Jeg hoppet fra ti tusen meter, rett ut i lose luften, med en fremmed mann paa ryggen som jeg fortsatt ikke vet navnet til. Jeg kan ikke tro at jeg hoppet ut i luften, og at det kjentes saa godt. Aldri for har det kilt slik i magen, aldri for har jeg kjent meg saa fri og bekymringsfri. Naa skal det sier at jeg har et par avskjedsvideoer paa mitt lille kamera og at Kikkis ble tvunget til aa ta farvel med meg, da jeg ble plukket opp i dag morges. Jeg var veldig sikker paa at jeg skulle do, helt til jeg ble plassert i en minifly sammen med seks andre mennesker jeg saa vidt kjenner, og ble sendt opp i luften. Mannen bak ryggen min satt og provde aa fortelle meg om fjellene rundt meg, men jeg satt og nynnet paa den passende Maggio sangen, Jag kommer. men kommer ble byttet ut med faller. Da vi skulle hoppe ble jeg plassert i en aapning, og etter faa sekunder dyttet utfor av ryggmannen. Vi snurret rundt i et par sekunder, hvor jeg er ganske sikker paa at jeg hylte av lykke, glede og frykt. Saa stabiliserte det seg og vi foyk i 40 sekund nedover, omtrent 5000 meter, for vi slo opp fallskjermen. DET VAR SAA GOY! Jeg fortsatta aa skrike av ren lykke, og ble nesten flau over min egen begeistring. Det er det kuleste jeg har gjort, skulle bare onske det varte litt lenger.

Fallskjerm er noe jeg absolutt skal gjore igjen. Kikkis sparer seg til bungeejumping og jeg har egentlig ikke faat fortalt henne at jeg har overlevd enda. Skal se om jeg faar lagt ut noen av mine avskjedsmeldinger. Bilder og video faar jeg i kveld, saa det blir antakeligvis en stund til det publiseres!

WOOOO, og alt til den nette sum av 1600 kroner!

Tilbake til normalen.

Etter ni vidunderlige, harde, latterfulte, masete, stressende, kjærlige, slappe måneder på Romerike Folkehøgskole er jeg tilbake i Stavanger. Byen jeg har brukt 9 måneder på å promotere, slik at alle mine nye venner kan forenes med mine fantastiske gamle. Alle minnene kan smelte til en stor, deilig bolle og nytes sammen.

Jeg er tilbake og avskjeden var våt. Vi grein og klemte og smilte og var vemodige og gråt litt til. Erlend sang opera, Jakob leste dikt, rektor holdt tale og det samme med elevrådsjentene. Det var lagt opp til grining, det skjønte vi da hele personalet stod og sang «i cant help falling in love with you» mens de hulket og grein. Vi ble til og med lurt til å synge Jesus Christ Superstar for alle siste gang, noe haltende på grunn av grining. Natten hadde gått med til å skrive hilsener i allers årbok, noe som forferdelig hjerteknusende og sitte å lese på flyet hjem. Da var jeg så utslitt av å være lei meg at jeg sovnet og våknet ikke før Vegard lo av min rare reaksjon på at vi landet.

Det er rart å være tilbake, men egentlig ikke i det hele tatt. Jeg møter kjente i byen, søker jobber og er meg mine gode venner på quizkvelder, roadtrips, kunstutstillinger og baker for øyeblikket boller med min lillesøster. Romerike gruppen på facebook gir meg notifikasjoner hvert andre minutt med avtaler mellom alle østlendingene som møtes i Oslo HELE TIDEN!! Jeg er litt misunnelig. Men så tenker jeg at jeg skal få meg en jobb, tjene 100 000 og skal reise jorden rundt med Kikkis. Kikkis kommer i tillegg til Stavanger i August, og vi skal bo sammen hos pappa midt i sentrum og få oss vellykkede jobber og liv.

Litt om jordreisen forresten, siden jeg antar jeg ikke har fortalt om den.

Først bærer det til Trinidad og Tobago, hvor vi skal chille, surfe og dykke i tre uker, midt i karibien.
Deretter drar vi til Peru for å dra på en 12 dagers reise fra Andesfjellene til Amasonas.
Så e det det store valget mellom Chile eller Argentina. Reisen er kjøpt helt frem til her og me ska forhåpentligvis bo hos noen kule surfefolk.
I mars eller noe drar me til Sør Afrika, blir i Cape Town i 6 dager før me stikke på en rundtur og safari i Sør-Afrika, Namibia og Botswana. Så e det videre til Australia, så ASIA I TO MÅNEDER!

Me ska reise i 6 måneder og folk e hjertelig velkommen til å komme å møte oss i forskjellige land.

Nå fikk jeg nettopp beskjed om at jeg skal få gratisbillett til Jungelboken, og nok en gang gleder jeg meg som en sosseape!

xoxo

KARNEVAL!

Karneval på skolen. Jeg vet ikke hvordan de slo sammen karneval pluss fastelaven, men kanskje det er noe jeg har glemt?

Vi har satt for fullt i gang med heksejakt og hele lørdagen gikk med på å stå på scenen og prøve ut forskjellige arrangement og oppstillinger. Samt utrop av Hallelujah når det minst passer. Det er veldig gøy, samtidig som alt tar utrolig lang tid, noe som er litt frustrerende når vi er fjorten stykker som skal samarbeide. Alle har en mening om alt!

Da vi var ferdig for dagen hadde jeg en halvtime til å kle meg opp, så jeg tenkte at jeg måtte være noe enkelt. Jeg kledde meg i rosa, satte en joggesko på hodet, tok tyggis i munnen og tok på Ingrids tyggilipgloss. Jeg var nå blitt en tyggis under en sko. Dersom jeg la meg ned på bakken kunne jeg også være en løpebane. Sammen med Sunaina stilte jeg klar i matsalen og spiste i mitt merkelige kostyme, som begynte å bli noe ubehagelig. Deretter gikk vi til storsalen hvor jeg kom på andre plass av internatstolleken. Jeg tapte stolleken mot Gorm, men han er to meter og sterk, så jeg håper dere kan se for dere den urettferdige kampen jeg kjempet alene og deretter ble kastet to meter frem av en lite knips fra han. Deretter var det quiz, danseleken og kostymekåring. Jeg vant beste kostymet, seff og ble lovet en herlig premie, som jeg enda ikke har fått!!!!!!!!

Så bar det avgårde til Dolly, hvor køene var lange og praten i god gang. Jeg var ikke en robot, jeg la meg på bakken og var løpebane, jeg ble kåret igjen(dette skjønte jeg ingenting av) og kom på andre plass i beste kostyme etter Ingrid som var My Little Pony. Jeg lånte Kikkis sitt kamera og tok snikbilder av alle, drakk øl, spiste is og hadde det veldig gøy. Så bestemte jeg og Kikkis oss for å sjekke ut de andre utestedene, ergo oppsøke nye, ukjente mennesker for å forberede oss til vår store jordomreise. Vi gikk til underhuset, hvor det var fullt av metallfolk med skjegg og piercing. Me skjønte ingenting, før me spurte og fant ut at det var Mayham som hadde spilt. Kuli. Etteleraent om Varg Veum og Varg Vikernes ble også diskutert der nede. Jeg gikk på do også bare gikk vi, etter et par snapshots av den rosa jenten og metallfolkene. Så gikk vi til det mest harrye utestedet, Gartneriet, hvor vi brukte lenger tid på å legge fra oss klærne enn på å faktisk være der. Så gikk vi igjen og da møtte vi Mayhamfolk med plakat og fikk låne den til nok et bilde. Dolly hadde bestemt seg for å stenge mens vi var på vår lille utflukt, så med sko på hodet og ALT for tynne strømpebukse begynte vi freidig og bevege oss mot Romerike fhs. Vi lo og snakket og stakk innom bensinstasjonen hvor vi fikk pølse. Eller kjøpte. Jeg begynte å bli utålmodig og begynte å spør folk om de hadde bil. Ingen hadde det. Jævla rånefolk. Selvfølgelig har de bil!

Så gikk vi mot skolen igjen, da Kikkis plutselig så en plakat hun hadde lyst på. Problemet var bare at det var metervis med snø foran og svært uopptråkket. Hun banet vei over et gjerde og inn i området mot huset. Jeg stod på andre siden og gråt av latter. Vi fikk tak i et veiskilt og. Det klarte superkikkis å rive løs, men ikke det skiltet jeg hadde lyst på, selv om hun prøvde veldig heftig. Vi gikk og gikk og beina var slitne men humøret på topp, selv om lårene var frosne som is. Da vi ankom skolen sprang vi inn på rommet mitt og tok på oss varme klær og så bar det ut igjen på skolen. Vi byttet på navneskilt, og det beste kan jeg desverre ikke si, men det var utrolig gøy på Vest i gårkveld. Så sprang vi til kopimaskinen og kopierte opp ossselv og en blomstepotte. Vi sprang til A for å levere de til Magnus, og så at Ingrids rom var åpent. Så gikk vi inn dit og tok photobooth bilder av oss selv, uten helt å finne ingrid. Men vi kunne høre Gorms stemme og gikk inn på rommet til Birgitte og Kaja, hvor vi møtte en liten, litt trøtt gjeng. Vi prøvde å fortelle alt vi hadde gjort, men endte opp med en massiv latterkrampe og vi gikk mot rommet mitt for å spoone. Det hele endte opp på hver vår madrass, men samme rom. Vi sluknet fort etter litt dokumentering av alle våre oppdagelser og opplevelser.

I dag ble jeg vekket av Sunaina som prøvde å dra meg med til BUSTIVALEN. Jeg skjønte ingenting, så jeg ba henne vente til jeg og Kikkis hadde byttet roller og madrass, noe jeg selv i ettertid ikke helt forstår. Vi fikk sett tre forestillinger og da vi skulle ta til å gå den lange veien mot Romerike spurte en forvirret dame hvor Rica var. Slu som jeg er sa jeg at vi kunne vise henne mens vi satt på, og vi kom før de som faktisk skulle kjøre! Herleg!

Ellers har jeg vasket rommet og slappet av. I morgen får jeg beskjed om jeg kom videre til andreprøve på Khio eller ei.

Nå er det fastelavensboller og gjennomgang av 1.akt!

xoxo

 

Portmouth!

Jg ligger for tredje morning i en seng med utsikt over en koselig engelsk gate i kystbyen Portsmouth, som visstnok skal være svært kjent for sine hester ut i fra postkortene å dømme. Jeg ankom sent på søndag etter en lang flytur som plutselig endret tidssone og ble en time kortere. Svært forvirrende for en stakkars jente med norsk klokke. På flyet holdt jeg hånden til en to år gammel jente som ville at jeg skulle stryke den. Jeg var utrolig sjarmert over hvor søt hånden hennes var, som og var det eneste jeg så av henne i og med at hun satt et sete foran meg. Da jeg hadde satt meg på toget begynte plutselig en mann å bable om at toget snart ville splitte seg i to deler, men heldigvis satt jeg i riktig del.

Da jeg ankom kystbyen kom Birte å hentet meg og vi innstallerte meg i hennes koselige rom. Bygningen hun bor var en tidligere fengselsanstalt for kvinner. Så egentlig er ikke rommene så koselige. Mandag fikk jeg sove lenge, siden Birte hadde timer. Deretter gikk me rundt i byen og kjøpte indianerting til bursdagsfesten vi skulle i og selvsagt den obligatoriske pubturen og drakk øl. Jeg ble kjent med Liridona som jeg har omdømt Tituba og på kvelden lagde vi et festmåltid(neida, studentmåltid med pasta og pesto, mn det smakte fest. Kanskje på grunn av vinen) Så taxierte me videre og jeg trodd at taxisjåføren hadde en venn i passasjersete helt til jeg fant ut at de faktisk ikke bare kjøre på feil side av veien, de SITTE på feil side av veien og. Me henta Charlotte fra Taiwan og dro videre på fest til Birtes fremtidige samboere, Jess og Byron. Kvelden gikk med til å bruke 25 pund, få VIP billett og danse MASSE på et svært sted kalt TigerTiger.

Dagen derpå var egentlig planen å spise tidlig på en pub og så ta toget klokken 10.16 til London. Men me var for trøtte til frokost og en mongo mann på togstasjonen nektet oss å ta toget som gikk da, fordi han mente det andre var bedre for oss. Det var det ikke. Me måtte gå av etter to stopp og vente i en halvtime på neste tog til London. Rar mann det der. Men me kom oss til London og der shoppet me masse, en mann på gaten stoppet meg og sa: Beautiful, youre a gorgeuse (Hvordan skrives det?) girl. Men det tror jeg heller sie litt om bestanden i England enn akkurat meg.  Me fant masse gøy på Covent Garden, en superkul vintagebutikk som heter Rokit og Urban outfitters for ikke å snakke om teahouse. Der studerte me kinesiske bokstaver en stund. Me kom oss og en tur ned til Oxford street som var veldig stor, og med en enda større topshop som bare forvirret oss til å ikke kjøpe noenting.

Så nå er jeg her fjerde dagen, egentlig tredje og i dag ska me bare slappe av, se film og lage vaffler i steikepanne. Sende postkort skal jeg og!

Samenes nasjonaldag (nr.2)

I dag er det samenes nasjonaldag, eller i går i følge klokken.

Da vi skulle gi julenissen gaver til omtrent 20 kroner på juleavslutningen her på skolen la jeg oppi en billig cd med en invitasjon på en rosa post-it lapp hvor det stod at vedkommende skulle komme på mitt rom 6.februar og feire samenes nasjonaldag. Kyrre fikk min gave og ble selvsagt veldig glad. Så i dag prøvde jeg å lage en lavo eller et gapahuk som jeg kalte det (som er et eller annet trebygg med et hull etteleraent sted) med et hvitt laken. Men det klarte jeg ikke så i stedet gikk Kikkis, Mia og jeg til Essoen og kjøpte masse snop som vi skulle trøste oss med.

Under kveldsmaten tok Kyrre kontakt og vi avtalte at han skulle komme til meg etter han hadde rigget scenen og jeg hadde sett Fangene på fortet, hvor broren til Kikkis er med. Det ble ingen rigging, siden kun Kyrre møtte opp, så da gikk vi til rommet mitt og tok med oss Kikkis. Der oversatte vi den nasjonale samesangen på googletranslate først til aserbadjansk deretter noe som tabuligogo og så til norsk. Her er resultatet (legg merke til jødehatet i slutten):

 

Big Dipper til Far North
Gradvis økende;
Rett fra bredden på baksiden av det,
Du kan se her, se på sjøen stranden.
Skråningene av fjellet, en serie av tørr
Kant økning i himmelen.
Roaring River, brennende skoger,
Steel Grey, rett nese, skyter fjellet
Det er mot den ville havet.

Med storm og en kald vinter;
Størrelse og orden uten virvlende snø.
Men, i hjertet av familien
suspensjon av hjemmet og profesjonelle.
Travel for en lysende måne,
, Bright lysene blinker stjernene.
Curb, mellom armene gryntende lydene
SUS og brus, og fjerne fra havet
vintervei stemmer for sleden.

Og når sommersolen av gull
fjell og skoger, strender og hav,
Fisker svingninger i gull glitter,
innsjøer og hav rocking sett.
Golden fugl svømming glinser
og sølv, den store elva.
Leverandøren glitter, glitter årer,
Folk under trusselen om Sang
samlingen, med stryk og fossefall.

I både frø og rot av landet
og bor i en
herjingstokter, bannskaps kunst,
skattefuter falske jøder.
Full av samme stamme å selge!
Full av fred og roten av en brann!
Det er kamper utkjempet
Ingen blod-bror har sprunget
Den samme familien.

Jeg kan anbefale dere å sjekke ut den norske versjonen på wikipedia. Svært interessant. Uansett, etter dette slo vi oss til samer ved hjelp av en pensel, noe enhver nordmann kan definere seg som og fikk følgende navn: Zara Sahra Somby og Mattis Sara Somby. Det ble litt pinlig da Sunaina kom inn i rommet og ville delta, for alle vet jo at hun er utlending. Så kom Elise med risboller og sladder, så gikk hun og Suneinei og da kom plutselig Sondre og Solveig, så kom Vetla og nå var det skikkelig party på d8erommet mitt. Vi masserte, fotograferte, chilla og ga kroppsdelene våre navn.

Nå er rommet tomt, og jeg er kun omringet av en inder, for Tsunami sover på A. Litt trist, tomt og ensomt, men det går bra.

xoxo

Stvg-helg!

Nå er det søndag, det er et par timer til jeg skal lette med flyet fra Sola sammen med Thea og fly østover. Før det akter jeg å skrive litt om hva jeg har fått utav min frihelg. Akkurat nå sitter jeg og følger sånn halvt med på Brooke knows best og det gjør hun som absolutt ikke. Bare så det er sagt.

Først av alt må jeg bare få sagt at Trugstad med klassen var utrolig koselig, til tross for at drikken havnet på en totalsum på 349 kroner. Det var de tre glassene med vin. Torsdag kveld la jeg meg klokken halv to, våknet igjen fire timer senere, skreiv to rosa post-itlapper til mine kjære indernaboer og dro ut i kuldegradene for å vente på bussen i -20 grader. Den kom heldigvis, jeg fikk satt meg på flyet og døste av hundre ganger på den turen. Himmelen var helt fantastisk, så tidlig på morningen, men jeg klarte ikke å holde øyenen åpne. Da jeg ankom Stavanger var det ingen velkomstkomite, så jeg tok bussen til byen og deretter Storhaug. Jeg kastet meg ned i mammas myke seng og sov til halv tolv. Så bestilte jeg pass, fylte bensin på bilen og så litt film før jeg dro til Sting, som er verdens beste restaurant i Stavanger, med Pappa og Sofie.

Etter middag flyttet jeg bor og deltok på avskjedsmiddag for Helene og Ingeborg. Helene trynte i trappen, jeg drakk rødvin og maten var god. Så dro vi videre til Kjetil Wolds minnekonsert hvor jeg ble sjekket opp av en trønder som kunne mitt navn, en bergenser som kjente Sturla og hadde en dritrik onkel som spanderte øl på meg men ingen siddis. Arlie Mucks fikk støtte fra minnefondet, Elise Vatsvaag fikk også penger, Tønes er seriøst søt!!!!!! Morten abel hadde influensa og smittet alle de andre artistene som kom på etter han. Det var en koselig kveld.

Lørdagen var svært effektiv. Jeg stod opp, chilla, dro til byen og gikk litt for meg selv, kjøpte fire cder: Susanne sundfør, Lissie, Marina and the diamonds og Melissa Horn, møtte Thea fra Romerike og viste henne rundt i Stavanger, eide henne med at min skole var finere OG bedre enn hennes andreplassskole Katta, viste henne fargegaten og satt på kafé på arneageren.  Hvem er redd for Virginia Woolf gikk på rogaland teater, så da gikk jeg der med pappa og søster, det var som vanlig dødskult, minner om at i morgen vil være fjerde gang jeg ser/leser det. Forresten så skal jeg ha ord for dagen i morgen, jeg bare sa ja jeg. Gidder ikke gjøre dødsmye ut av det, men jeg tror jeg skal snakke litt om hvordan det er å bo mellom to indere. Uansett, så så jeg det og vi spiste ute på Egon etterpå og så kom Alexandra til Stavanger og vi dro hjem til meg, hvor Frida joina oss og vi drakk rødvin, spiste os og kjeks, tok kanel på appelsin og styrta tequila, gikk ut på byen hvor jeg igjen møtte trønderen som kunne mitt navn og mange venner. Nachet var best, det gikk ut på å vandre på østkanten av østkanten til Rebekka, som mistet nøklene og da gikk jeg og Håkon til Maja hvor nachet avsluttet ti minutt etter ankomst. Da gikk jeg hjem, sov og våknet i dag med sminke og bakrus som fort gikk vekk.

I dag har jeg gått lang tur på stranden med Tord, Håvard, Ingeborg, Helene og hundene Annana og Milla. Det var koselig. Tord trynte fordi Håvard lurte han til å springe ned i et hull, me lekte sekt, liten familie, gogjeng som synge friendssangen på stranden og ler og to par med fotograf. Så stakk med innom Mcdonalds, og nå ligge jeg hjemme, skal spise middag med mamma, pakke og hente Thea og fly tilbake til Østlandet!

 

Herliga London, Stavanger er best.

Behind the scenes

jeg sitter på sminkerommet og hører klassemedlemmene utføre sine monologer i tur og orden. Perleøredobbene henger i ørene, den røde leppestiften er på og bestemorkjolen er strøket. Lars Harald ankommer rommet, flytter litt på en stol og setter i gang med et par armhevinger. Fra rommet kan jeg høre Maria snakke om Helsevesenet og hvor syk hun selv er. Solveig sitter å beundrer seg selv i speilet mens hun øver på mimikken som en sur og oppgitt dame. Selv vet jeg ikke helt hvor nervøsiteten min er, men det pleier å komme når jeg går ut av sminkerommet og inn på scenen.

Min rolle er en nervøs dame som ikke har særlig til sosiale antenner å skryte av. Hun babler i ett sett og hater pinlig stillhet, selv om hun hele tiden klarer å konstruere de. Jeg gleder meg til at publikum skal le. De ler av meg, men samtidig sitter jeg med en slags makt som er utrolig å kjenne på. (Lars Harald åpner en red bull, Isak er kommet inn å prøver å snike over min skulder, jeg avslører han og nå spiller han snake) Etter forestillingen i dag skal vi til Trugstad Gård og spise god mat i fine klær og i morgen tidlig skal jeg ta flyet til:

STAVANGER!!!!!! (dette vet dere jo, men jeg nevner det likevel)

Nå vil Maria ha sin data, for hun er ferdig og folk lo.

xoxo

To forestillinger – en dag.

Ikke noe mer eller mindre.
Sammen med mitt kule klassecrew har vi spilt to forestillinger på 10 timer, uten å gidde og regne noe mer på det. Det har gått bra, syns jeg da, jeg vet selvsagt ikke hvordan de andre har hatt det, men jo, jeg vet vel kanskje det og jeg tror de var fornøyde. Uansett, det var jeg og det er jeg enda.

Nå er det en forestilling igjen i morgen klokken 1800, der kommer ihvertfall Annika som jeg har hørt og etter det skal vi videre til trugstad gård og prøve å veie opp med god mat som kompensasjon på den (etter min mening alt for lange) tiden vi la ned i Babettes Gjestebud og så kanskje ut på Jessheim. Klokken 05.30 dagen derpå skal jeg sette meg på buss mot flyplassen og fly til:

S T A V A N G E R

Jeg gleder meg slik! Første kvelden får jeg sett nesten alle mine kjære som stundom er igjen i Stavanger på Sting, pluss det er konsert på Folken! Alexandra får jeg sett før hun reiser, Ingeborg & Helene, jeg får lett litt mer etter passet mitt, sovet litt i mammas seng, ta med meg dongeriskjørtet og joggebuksen jeg glemte igjen og kost med Milla og kjørt!

Det blir fantastisk.

og i vinterferien skal jeg til

B I R T E    I     E N G L A N D

 

JAAAA, jeg er kjempeglad nå! Dette er jo drittgøy.

jaja. Hadetttt

 

xxooxox

 

ps: Skal skrive mer intellektuelt en aen dag, siden jeg er så flink til det.