ÅNEI ånei!

By: kajaeide

nov 18 2009

Category: Hverdag

1 Comment »

I dag er det Is-dag. IS altså, som i Internasjonal Solidaritet. Jeg skulle jobbe på Barnemuseet og sveipet nøkkelkortet mitt inn 10.03. Jeg gikk litt rundt og vandret meningsløst langs de ulike utstillingene. Jeg lurte på hva dagen ville by på og hvilke oppgaver jeg ville få. Plutselig stod sjefen der, og sa

” Eg har ein skikkelig DRIDDjobb te deg!”

ånei, tenkte jeg. Og fikk instrukser om hvordan jeg skulle henge opp ark på hvert toalett om at alt mulig skal legges i poser før det kastes. Så jeg gjorde det, og det gikk helt fint.

Men så, da jeg var ferdig. Så, vet dere. Da fikk jeg beskjed om å få opp alle monterene ved hjelp av en nøkkel. Det eneste problemet var at nøkkelen jeg var på let etter var uvisst og at den lå i en eske med trolig 50 andre nøkler. Så jeg lette og lette, helt til jeg fant et par passende alternativer.

Jeg gikk bort til monteret og testet noen av nøklene. Ikke den, nei, ikke den heller nei, MEN DEN. Så jeg fikk den inni, vridde rundt, det sa klikk men ingenting hendte. Hmmm.

Jeg orker ikke skrive så detaljert, men tre timer etterpå med drilling og styring måtte jeg ringe vaktmester og få han til å komme med sitt utstyr. Han fixa.

SÅÅÅ vet dere, fikk jeg beskjed om å ta ned den EKLE, utstoppede storken som henger HØYT oppe i treet. Jeg hentet en gardintrapp, tok med meg en saks og en stigeholder og klatret opp. Det var helt gyselig. Ikke nok med den ekle fuglen, men fem andre voksne damer stod og iaktok mitt stakkarslige forsøk på å få den ned. Jeg klippet litt her og litt der, OG PLUTSELIG.

BARE

DATT

DEN NED

PÅ GULVET!!!!!!!!!!!!!!

ÅNEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI!

Det verste var at jeg forsatt stod med den ene vingen i hånden og at sjefen hadde “glemt” og fortelle at, joda den koster faktisk 15 000…. Jippi. Jeg ble kjemperød i ansiktet, kjempeflau også. Jeg tenkte at nå, nå mister jeg jobben. Ingen sa noe, de bare så sjokkert og surt på meg, som om jeg var verdens verste forbryter. Og så sa sjefen at jeg kunne få bære fuglen opp til Stavanger Museum. Det syntes jeg var ganske drøyt, og liksom gå rundt med en fugl like brei som jeg er høy, på gaten og liksom ta med den. Så jeg sa “ok” før jeg ombestemte meg og så bedende “neeeeei?”

Jojo.

Men så sa den andre sjefen at det var en tullete idé. Da likte jeg henne veldig godt. Så jeg går nå rundt me skills i drilling og dårlig samvittighet, og jeg er sikker på at jeg kommer til å få høre det…

ÅE:(