Jeg er tilbake og avskjeden var våt. Vi grein og klemte og smilte og var vemodige og gråt litt til. Erlend sang opera, Jakob leste dikt, rektor holdt tale og det samme med elevrådsjentene. Det var lagt opp til grining, det skjønte vi da hele personalet stod og sang “i cant help falling in love with you” mens de hulket og grein. Vi ble til og med lurt til å synge Jesus Christ Superstar for alle siste gang, noe haltende på grunn av grining. Natten hadde gått med til å skrive hilsener i allers årbok, noe som forferdelig hjerteknusende og sitte å lese på flyet hjem. Da var jeg så utslitt av å være lei meg at jeg sovnet og våknet ikke før Vegard lo av min rare reaksjon på at vi landet.

Det er rart å være tilbake, men egentlig ikke i det hele tatt. Jeg møter kjente i byen, søker jobber og er meg mine gode venner på quizkvelder, roadtrips, kunstutstillinger og baker for øyeblikket boller med min lillesøster. Romerike gruppen på facebook gir meg notifikasjoner hvert andre minutt med avtaler mellom alle østlendingene som møtes i Oslo HELE TIDEN!! Jeg er litt misunnelig. Men så tenker jeg at jeg skal få meg en jobb, tjene 100 000 og skal reise jorden rundt med Kikkis. Kikkis kommer i tillegg til Stavanger i August, og vi skal bo sammen hos pappa midt i sentrum og få oss vellykkede jobber og liv.

Litt om jordreisen forresten, siden jeg antar jeg ikke har fortalt om den.

Først bærer det til Trinidad og Tobago, hvor vi skal chille, surfe og dykke i tre uker, midt i karibien.
Deretter drar vi til Peru for å dra på en 12 dagers reise fra Andesfjellene til Amasonas.
Så e det det store valget mellom Chile eller Argentina. Reisen er kjøpt helt frem til her og me ska forhåpentligvis bo hos noen kule surfefolk.
I mars eller noe drar me til Sør Afrika, blir i Cape Town i 6 dager før me stikke på en rundtur og safari i Sør-Afrika, Namibia og Botswana. Så e det videre til Australia, så ASIA I TO MÅNEDER!

Me ska reise i 6 måneder og folk e hjertelig velkommen til å komme å møte oss i forskjellige land.

Nå fikk jeg nettopp beskjed om at jeg skal få gratisbillett til Jungelboken, og nok en gang gleder jeg meg som en sosseape!

xoxo

Vi har satt for fullt i gang med heksejakt og hele lørdagen gikk med på å stå på scenen og prøve ut forskjellige arrangement og oppstillinger. Samt utrop av Hallelujah når det minst passer. Det er veldig gøy, samtidig som alt tar utrolig lang tid, noe som er litt frustrerende når vi er fjorten stykker som skal samarbeide. Alle har en mening om alt!

Da vi var ferdig for dagen hadde jeg en halvtime til å kle meg opp, så jeg tenkte at jeg måtte være noe enkelt. Jeg kledde meg i rosa, satte en joggesko på hodet, tok tyggis i munnen og tok på Ingrids tyggilipgloss. Jeg var nå blitt en tyggis under en sko. Dersom jeg la meg ned på bakken kunne jeg også være en løpebane. Sammen med Sunaina stilte jeg klar i matsalen og spiste i mitt merkelige kostyme, som begynte å bli noe ubehagelig. Deretter gikk vi til storsalen hvor jeg kom på andre plass av internatstolleken. Jeg tapte stolleken mot Gorm, men han er to meter og sterk, så jeg håper dere kan se for dere den urettferdige kampen jeg kjempet alene og deretter ble kastet to meter frem av en lite knips fra han. Deretter var det quiz, danseleken og kostymekåring. Jeg vant beste kostymet, seff og ble lovet en herlig premie, som jeg enda ikke har fått!!!!!!!!

Så bar det avgårde til Dolly, hvor køene var lange og praten i god gang. Jeg var ikke en robot, jeg la meg på bakken og var løpebane, jeg ble kåret igjen(dette skjønte jeg ingenting av) og kom på andre plass i beste kostyme etter Ingrid som var My Little Pony. Jeg lånte Kikkis sitt kamera og tok snikbilder av alle, drakk øl, spiste is og hadde det veldig gøy. Så bestemte jeg og Kikkis oss for å sjekke ut de andre utestedene, ergo oppsøke nye, ukjente mennesker for å forberede oss til vår store jordomreise. Vi gikk til underhuset, hvor det var fullt av metallfolk med skjegg og piercing. Me skjønte ingenting, før me spurte og fant ut at det var Mayham som hadde spilt. Kuli. Etteleraent om Varg Veum og Varg Vikernes ble også diskutert der nede. Jeg gikk på do også bare gikk vi, etter et par snapshots av den rosa jenten og metallfolkene. Så gikk vi til det mest harrye utestedet, Gartneriet, hvor vi brukte lenger tid på å legge fra oss klærne enn på å faktisk være der. Så gikk vi igjen og da møtte vi Mayhamfolk med plakat og fikk låne den til nok et bilde. Dolly hadde bestemt seg for å stenge mens vi var på vår lille utflukt, så med sko på hodet og ALT for tynne strømpebukse begynte vi freidig og bevege oss mot Romerike fhs. Vi lo og snakket og stakk innom bensinstasjonen hvor vi fikk pølse. Eller kjøpte. Jeg begynte å bli utålmodig og begynte å spør folk om de hadde bil. Ingen hadde det. Jævla rånefolk. Selvfølgelig har de bil!

Så gikk vi mot skolen igjen, da Kikkis plutselig så en plakat hun hadde lyst på. Problemet var bare at det var metervis med snø foran og svært uopptråkket. Hun banet vei over et gjerde og inn i området mot huset. Jeg stod på andre siden og gråt av latter. Vi fikk tak i et veiskilt og. Det klarte superkikkis å rive løs, men ikke det skiltet jeg hadde lyst på, selv om hun prøvde veldig heftig. Vi gikk og gikk og beina var slitne men humøret på topp, selv om lårene var frosne som is. Da vi ankom skolen sprang vi inn på rommet mitt og tok på oss varme klær og så bar det ut igjen på skolen. Vi byttet på navneskilt, og det beste kan jeg desverre ikke si, men det var utrolig gøy på Vest i gårkveld. Så sprang vi til kopimaskinen og kopierte opp ossselv og en blomstepotte. Vi sprang til A for å levere de til Magnus, og så at Ingrids rom var åpent. Så gikk vi inn dit og tok photobooth bilder av oss selv, uten helt å finne ingrid. Men vi kunne høre Gorms stemme og gikk inn på rommet til Birgitte og Kaja, hvor vi møtte en liten, litt trøtt gjeng. Vi prøvde å fortelle alt vi hadde gjort, men endte opp med en massiv latterkrampe og vi gikk mot rommet mitt for å spoone. Det hele endte opp på hver vår madrass, men samme rom. Vi sluknet fort etter litt dokumentering av alle våre oppdagelser og opplevelser.

I dag ble jeg vekket av Sunaina som prøvde å dra meg med til BUSTIVALEN. Jeg skjønte ingenting, så jeg ba henne vente til jeg og Kikkis hadde byttet roller og madrass, noe jeg selv i ettertid ikke helt forstår. Vi fikk sett tre forestillinger og da vi skulle ta til å gå den lange veien mot Romerike spurte en forvirret dame hvor Rica var. Slu som jeg er sa jeg at vi kunne vise henne mens vi satt på, og vi kom før de som faktisk skulle kjøre! Herleg!

Ellers har jeg vasket rommet og slappet av. I morgen får jeg beskjed om jeg kom videre til andreprøve på Khio eller ei.

Nå er det fastelavensboller og gjennomgang av 1.akt!

xoxo

Da jeg ankom kystbyen kom Birte å hentet meg og vi innstallerte meg i hennes koselige rom. Bygningen hun bor var en tidligere fengselsanstalt for kvinner. Så egentlig er ikke rommene så koselige. Mandag fikk jeg sove lenge, siden Birte hadde timer. Deretter gikk me rundt i byen og kjøpte indianerting til bursdagsfesten vi skulle i og selvsagt den obligatoriske pubturen og drakk øl. Jeg ble kjent med Liridona som jeg har omdømt Tituba og på kvelden lagde vi et festmåltid(neida, studentmåltid med pasta og pesto, mn det smakte fest. Kanskje på grunn av vinen) Så taxierte me videre og jeg trodd at taxisjåføren hadde en venn i passasjersete helt til jeg fant ut at de faktisk ikke bare kjøre på feil side av veien, de SITTE på feil side av veien og. Me henta Charlotte fra Taiwan og dro videre på fest til Birtes fremtidige samboere, Jess og Byron. Kvelden gikk med til å bruke 25 pund, få VIP billett og danse MASSE på et svært sted kalt TigerTiger.

Dagen derpå var egentlig planen å spise tidlig på en pub og så ta toget klokken 10.16 til London. Men me var for trøtte til frokost og en mongo mann på togstasjonen nektet oss å ta toget som gikk da, fordi han mente det andre var bedre for oss. Det var det ikke. Me måtte gå av etter to stopp og vente i en halvtime på neste tog til London. Rar mann det der. Men me kom oss til London og der shoppet me masse, en mann på gaten stoppet meg og sa: Beautiful, youre a gorgeuse (Hvordan skrives det?) girl. Men det tror jeg heller sie litt om bestanden i England enn akkurat meg.  Me fant masse gøy på Covent Garden, en superkul vintagebutikk som heter Rokit og Urban outfitters for ikke å snakke om teahouse. Der studerte me kinesiske bokstaver en stund. Me kom oss og en tur ned til Oxford street som var veldig stor, og med en enda større topshop som bare forvirret oss til å ikke kjøpe noenting.

Så nå er jeg her fjerde dagen, egentlig tredje og i dag ska me bare slappe av, se film og lage vaffler i steikepanne. Sende postkort skal jeg og!

Da vi skulle gi julenissen gaver til omtrent 20 kroner på juleavslutningen her på skolen la jeg oppi en billig cd med en invitasjon på en rosa post-it lapp hvor det stod at vedkommende skulle komme på mitt rom 6.februar og feire samenes nasjonaldag. Kyrre fikk min gave og ble selvsagt veldig glad. Så i dag prøvde jeg å lage en lavo eller et gapahuk som jeg kalte det (som er et eller annet trebygg med et hull etteleraent sted) med et hvitt laken. Men det klarte jeg ikke så i stedet gikk Kikkis, Mia og jeg til Essoen og kjøpte masse snop som vi skulle trøste oss med.

Under kveldsmaten tok Kyrre kontakt og vi avtalte at han skulle komme til meg etter han hadde rigget scenen og jeg hadde sett Fangene på fortet, hvor broren til Kikkis er med. Det ble ingen rigging, siden kun Kyrre møtte opp, så da gikk vi til rommet mitt og tok med oss Kikkis. Der oversatte vi den nasjonale samesangen på googletranslate først til aserbadjansk deretter noe som tabuligogo og så til norsk. Her er resultatet (legg merke til jødehatet i slutten):

Big Dipper til Far North
Gradvis økende;
Rett fra bredden på baksiden av det,
Du kan se her, se på sjøen stranden.
Skråningene av fjellet, en serie av tørr
Kant økning i himmelen.
Roaring River, brennende skoger,
Steel Grey, rett nese, skyter fjellet
Det er mot den ville havet.

Med storm og en kald vinter;
Størrelse og orden uten virvlende snø.
Men, i hjertet av familien
suspensjon av hjemmet og profesjonelle.
Travel for en lysende måne,
, Bright lysene blinker stjernene.
Curb, mellom armene gryntende lydene
SUS og brus, og fjerne fra havet
vintervei stemmer for sleden.

Og når sommersolen av gull
fjell og skoger, strender og hav,
Fisker svingninger i gull glitter,
innsjøer og hav rocking sett.
Golden fugl svømming glinser
og sølv, den store elva.
Leverandøren glitter, glitter årer,
Folk under trusselen om Sang
samlingen, med stryk og fossefall.

I både frø og rot av landet
og bor i en
herjingstokter, bannskaps kunst,
skattefuter falske jøder.
Full av samme stamme å selge!
Full av fred og roten av en brann!
Det er kamper utkjempet
Ingen blod-bror har sprunget
Den samme familien.

Jeg kan anbefale dere å sjekke ut den norske versjonen på wikipedia. Svært interessant. Uansett, etter dette slo vi oss til samer ved hjelp av en pensel, noe enhver nordmann kan definere seg som og fikk følgende navn: Zara Sahra Somby og Mattis Sara Somby. Det ble litt pinlig da Sunaina kom inn i rommet og ville delta, for alle vet jo at hun er utlending. Så kom Elise med risboller og sladder, så gikk hun og Suneinei og da kom plutselig Sondre og Solveig, så kom Vetla og nå var det skikkelig party på d8erommet mitt. Vi masserte, fotograferte, chilla og ga kroppsdelene våre navn.

Nå er rommet tomt, og jeg er kun omringet av en inder, for Tsunami sover på A. Litt trist, tomt og ensomt, men det går bra.

xoxo

Først av alt må jeg bare få sagt at Trugstad med klassen var utrolig koselig, til tross for at drikken havnet på en totalsum på 349 kroner. Det var de tre glassene med vin. Torsdag kveld la jeg meg klokken halv to, våknet igjen fire timer senere, skreiv to rosa post-itlapper til mine kjære indernaboer og dro ut i kuldegradene for å vente på bussen i -20 grader. Den kom heldigvis, jeg fikk satt meg på flyet og døste av hundre ganger på den turen. Himmelen var helt fantastisk, så tidlig på morningen, men jeg klarte ikke å holde øyenen åpne. Da jeg ankom Stavanger var det ingen velkomstkomite, så jeg tok bussen til byen og deretter Storhaug. Jeg kastet meg ned i mammas myke seng og sov til halv tolv. Så bestilte jeg pass, fylte bensin på bilen og så litt film før jeg dro til Sting, som er verdens beste restaurant i Stavanger, med Pappa og Sofie.

Etter middag flyttet jeg bor og deltok på avskjedsmiddag for Helene og Ingeborg. Helene trynte i trappen, jeg drakk rødvin og maten var god. Så dro vi videre til Kjetil Wolds minnekonsert hvor jeg ble sjekket opp av en trønder som kunne mitt navn, en bergenser som kjente Sturla og hadde en dritrik onkel som spanderte øl på meg men ingen siddis. Arlie Mucks fikk støtte fra minnefondet, Elise Vatsvaag fikk også penger, Tønes er seriøst søt!!!!!! Morten abel hadde influensa og smittet alle de andre artistene som kom på etter han. Det var en koselig kveld.

Lørdagen var svært effektiv. Jeg stod opp, chilla, dro til byen og gikk litt for meg selv, kjøpte fire cder: Susanne sundfør, Lissie, Marina and the diamonds og Melissa Horn, møtte Thea fra Romerike og viste henne rundt i Stavanger, eide henne med at min skole var finere OG bedre enn hennes andreplassskole Katta, viste henne fargegaten og satt på kafé på arneageren.  Hvem er redd for Virginia Woolf gikk på rogaland teater, så da gikk jeg der med pappa og søster, det var som vanlig dødskult, minner om at i morgen vil være fjerde gang jeg ser/leser det. Forresten så skal jeg ha ord for dagen i morgen, jeg bare sa ja jeg. Gidder ikke gjøre dødsmye ut av det, men jeg tror jeg skal snakke litt om hvordan det er å bo mellom to indere. Uansett, så så jeg det og vi spiste ute på Egon etterpå og så kom Alexandra til Stavanger og vi dro hjem til meg, hvor Frida joina oss og vi drakk rødvin, spiste os og kjeks, tok kanel på appelsin og styrta tequila, gikk ut på byen hvor jeg igjen møtte trønderen som kunne mitt navn og mange venner. Nachet var best, det gikk ut på å vandre på østkanten av østkanten til Rebekka, som mistet nøklene og da gikk jeg og Håkon til Maja hvor nachet avsluttet ti minutt etter ankomst. Da gikk jeg hjem, sov og våknet i dag med sminke og bakrus som fort gikk vekk.

I dag har jeg gått lang tur på stranden med Tord, Håvard, Ingeborg, Helene og hundene Annana og Milla. Det var koselig. Tord trynte fordi Håvard lurte han til å springe ned i et hull, me lekte sekt, liten familie, gogjeng som synge friendssangen på stranden og ler og to par med fotograf. Så stakk med innom Mcdonalds, og nå ligge jeg hjemme, skal spise middag med mamma, pakke og hente Thea og fly tilbake til Østlandet!

Herliga London, Stavanger er best.

Min rolle er en nervøs dame som ikke har særlig til sosiale antenner å skryte av. Hun babler i ett sett og hater pinlig stillhet, selv om hun hele tiden klarer å konstruere de. Jeg gleder meg til at publikum skal le. De ler av meg, men samtidig sitter jeg med en slags makt som er utrolig å kjenne på. (Lars Harald åpner en red bull, Isak er kommet inn å prøver å snike over min skulder, jeg avslører han og nå spiller han snake) Etter forestillingen i dag skal vi til Trugstad Gård og spise god mat i fine klær og i morgen tidlig skal jeg ta flyet til:

STAVANGER!!!!!! (dette vet dere jo, men jeg nevner det likevel)

Nå vil Maria ha sin data, for hun er ferdig og folk lo.

xoxo

Nå er det en forestilling igjen i morgen klokken 1800, der kommer ihvertfall Annika som jeg har hørt og etter det skal vi videre til trugstad gård og prøve å veie opp med god mat som kompensasjon på den (etter min mening alt for lange) tiden vi la ned i Babettes Gjestebud og så kanskje ut på Jessheim. Klokken 05.30 dagen derpå skal jeg sette meg på buss mot flyplassen og fly til:

S T A V A N G E R

Jeg gleder meg slik! Første kvelden får jeg sett nesten alle mine kjære som stundom er igjen i Stavanger på Sting, pluss det er konsert på Folken! Alexandra får jeg sett før hun reiser, Ingeborg & Helene, jeg får lett litt mer etter passet mitt, sovet litt i mammas seng, ta med meg dongeriskjørtet og joggebuksen jeg glemte igjen og kost med Milla og kjørt!

Det blir fantastisk.

og i vinterferien skal jeg til

B I R T E    I     E N G L A N D

JAAAA, jeg er kjempeglad nå! Dette er jo drittgøy.

jaja. Hadetttt

xxooxox

ps: Skal skrive mer intellektuelt en aen dag, siden jeg er så flink til det.

Dette er en tid hvor dagen har et svært potensiale til å bli kjedelig. I dag morges da jeg skulle spise grøt så var det noen gjester fra Iran som tok sukkeret og satte det på bordet. Rar sukkerkultur i Iran. Jeg skal sjekke ut det på google. Det var ingenting å finne der, men i Usa har de svært høyt forbruk.

I klassen diskuteres det om et piano skal stå fremme eller bak. Jeg har meldt meg ut i toppen av dette herlige stilase som gjør rompen min litt øm. I natt, eller i kveld, da jeg gjorde alt jeg kunne for å holde meg våken når Kikkis ankom skolen, så jeg på Dexter. Jeg var kommet halveis gjennom episoden da øyenlokkene å dette sammen. Til tross for at mine tre naboer i alle retninger bråkte på hver sin måte. Det ene indiske rommet var det gutteprat og dataspill, det andre indiske rommet var det rihanna med høy bass og rydding i skap og i rommet over meg var det som vanlig omrokkering av møbler/gitarer/tunge gjenstander som smeller i bakken. Likevel så sovnet jeg og ikke med hvilke som helst klær, neineinei! Med kjole, strømpebukse, morgenkåpe og dyne sovnet jeg klistret inn til veggen med Band of Horses høyt på macen.

Deretter våknet jeg 12, fortsatt bråkete men musikken sluttet akkurat så jeg forstod at jeg hadde sovet.

Så våknet jeg rundt 04.22, satte vekkerklokken på, skiftet klær, skrudde av dataen og lyset og sovnet igjen. Nå er jeg kjempe våken og ikke minst: Jeg blogger. hehe.

Angående det, jeg har jo ikke blogget på en stund. Jeg vet ikke om jeg skal gi dere grunner eller unnskylde det eller hva jeg skal, men jeg vet at grunnen til at jeg ikke har blogget har jeg ikke selv så jeg beklager det bare.

Jeg har hatt juleferie, fantastisk!

Jeg har kommet tilbake fra Stavanger, jeg har bestilt billetter til London i vinterferien, jeg har feiret Miras bursdag, jeg har hatt besøk av Caroline, fått billett til adele, jeg har spist boller, gått skitur til Jessheim Storsenter og søkt på Teaterhøgskolen.

Nå skal jeg begynne å blogge igjen! Men akkurat nå må jeg ikke trykke på tastaturet for det tror jeg bråker litt.

Så nå vender jeg tilbake til ensomheten i stilaset.

xoxo

Jeg er en av de.

Jeg kan gå strak vei frem på Karl Johan i en stor folkemengde og likevel kan jeg bli stoppet opptil flere ganger av folk som målrettet velger meg som sitt “offer”. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har fargerike kåper, ser veldig naiv ut eller rett og slett er et menneske det er lett å få øyekontakt med. Jeg vet faktisk ikke hva det er, men noe er det.

Så i går satt jeg på toget og hadde kapret en fire seters helt foran på toget. Jeg koste meg med min varme jakke som teppe og Heksejakt av Arthur Miller som lesestoff. Da jeg hadde sittet på toget i 20 minutt begynte kupéen og fylles opp. Jeg vurderte og samle sammen sakene mine slik at det ble litt bedre plass rundt meg, og akkurat da jeg hadde flyttet litt på skjerfet så jeg en person som kom mot min lille sittegruppe. Han satt seg først bak meg, men ombestemte seg og flyttet seg til min sittegruppe og sa

“For en nydelig pike, du kan da ikke sitte alene”.

Jeg så opp, litt irritert, men da jeg la merke til at han var en person med litt psykisk utviklingshemmelse tenkte jeg at jeg fikk heller la det gå. Jeg smilte litt sjenert og litt oppgitt mot han og sa

“Nei, hehe”.

“Har du kjæreste?”

“Ja” sa jeg, for å unngå og måtte avvise han.

“Å” med en skuffet tone smigrende nok.

en lang pause hvor jeg valgte og se ned i manus og late som om jeg leste videre til ingen nytte.

“Jeg synes det er litt dumt jeg. At du har kjæreste”

“Ja” sa jeg ganske klamt og lo litt pinlig

“Hvor lenge har dere vært sammen” sa han forhåpningsfullt

“To år” jeg tenkte at det var akkurat passe alvorlig og så sendte jeg et romantisk blikk mot Romerike.

“Men hvis du var singel, da kunne du likt meg, sant?”

“Jajaja” sa jeg og jeg er sikker på at alle i kupéen hørte på samtalen nå.

“For noen vakre øyne du har” sa han og jeg ble litt smigret, han var jo ganske koselig.
“hvor kommer du fra?”

Slik fortsatte samtalen. Jeg lærte at han var født i Oslo, heide på Vålerenga som han tilfeldigvis hadde en genser med på seg, han spilte fotball, hadde vært i Stavanger en gang og han jobbet som tømmerhogger på Dal, hvor det var -22 grader i går morges. Han følte seg skikkelig hjemme i Oslo og det var der han var født. I tillegg så visste han at 18.september 1979 så brant vålerenga kirke ned. Ingen vet om det var påsatt eller ei. Det fantes en sang om dette og, som Klanen pleier å synge.

Det ble en bedre samtale etter hvert, men jeg var litt for sliten til å legge hele sjelen min ned i den.

Da vi skulle gå av så tok jeg livet litt ekstra med ro, slik at han ble stående et helt annet sted enn meg. Desverre så stod han og ventet på meg utfor meg jeg gikk så fort gjennom folkemengden og gjemte meg i en blomsterbutikk for å slippe videre forfølgelse. Dette førte da til at jeg mistet toget som gikk til Follo.

Da satte jeg med på en kafée på Oslo S hvor jeg hørte et fjortisspar være skikkelig teite og snakke om hvor teite hverandre var og hvor kult det var å boble med milkshaken, så jeg flyttet meg til et nytt bor hvor en sammenkomst med afrikanske menn fant sted. Veldig interessant å høre og se. På andre siden satt to asiatiske venninner og snakket om kjærlighetsforhold. Bak disken stod verdens søteste dame som kom å ga meg påfyll på kaffen og sa på gebrokkent norsk

“Påfyll?” og smilte stort

“Ja takk” smilte jeg tilbake

“Du kose deg!” sa den søte asiatiske damen og så på manuset mitt. Jeg ble varm i hjertet av henne.

Da jeg endelig fikk satt meg på toget mot Follo var den interessante historien over, på hjemveien seinere på kvelden var det en ny merkelig kollektivsnakker som prøvde å ta kontakt men da var jeg så sliten at jeg sprang i motsatt retning etter å ha besvart spørsmålet om når toget skulle gå.

Det var alt! Sjekk ut fingeren min forresten, den er skikkelig vond. Stakkars meg.

Lørdagen brukte vi lang tid på å dra oss opp, jeg vandret med Annika på Grünerløkka og kjøpte en masse ting som jeg er svært usikker på om skal være gaver til meg selv eller til venner. Seinere på kvelden kom alle de andre bort, vi spiste på Villa Paradiso for så og dra hjem til leiligheten og se en haug med filmer (to,jeg orket bare tre kvart av den første). Søndag dro Mamma og Sofie, jeg daffet alene rundt på Karl Johan og kjøpte meg masse fine ting, blant annet en kjole jeg kan bruke på Julaften. Som vanlig står lysekrone øverst på min ønskeliste, men jeg har ikke peiling på hva annet jeg vil ha.

Jeg vil ha

1. Lysekrone
2. Morgenkåpe
3. Utflyttningsting
4. klær
5. reiser
6. flybillett til Frankrike eller England
7. Konsertbillett
8. Sminke (I.D pudder f.eks)
9. Nå er jeg gått tom for ideer, og ingenting av dette er sånn som jeg virkelig brenner for å få. Det er liksom ikke slik som før at jeg bare MÅ(!!!!) ha det. Sånn som det var før, da jeg bare måtte ha Baby born. Betyr det at jeg er blitt en av de som har alt? Jeg blir forresten like glad for en hjemmelagd lue eller pannebånd som for ti fliseklemmer (eller lus som de sier her) og to julemarsipaner. JEg håper inderlig at de sier marsjipan og ikke marsipan på østlandet. Jeg brekker meg nesten når folk sier Marssssipan, det er den ekleste kombinasjonen av ord jeg har hørt. ÆSJ.

Men nå snart skal jeg se Ibsens barn, som er et veldig bra stykke som vises her på skolen. I tillegg til det spilles også Alice, Reisen til Julestjernen, Et lite kjærtegn – cabaret med Alf Prøysensanger. I morgen skal jeg til Follo og se Ida danse på sin Folkehøgskole!

xoxo